Eksamen og kosen i ettertid

Har sovet så mye de siste dagene at jeg rett og slett ikke har rukket å kommentere hvordan det gikk på eksamen. Det gikk faktisk ganske greit, selv om jeg ikke gjorde det særlig bra på den første oppgaven med å forklare meningen bak ord. Det var bare ord jeg ikke hadde pugget og lært meg meningen bak, så det var jo ganske kjipt. Jeg skreiv uansett 7 sider til sammen, og var ferdig etter tre timer, dvs. klokken tolv. Det var ganske deilig å komme hjem, og når alt stresset bare slapp tak i meg så dubba jeg av og har vel egentlig hatt helt syk døgnrytme og sovet noe ekstremt mye siden da.


MEN... De to siste dagene har jeg også lana i Heroes of might and magic 3, sammen med Michael. Det er kjempemorsomt, og herre jemini så nostalgisk det er. Kommer nok aldri til å bli lei det spillet, i alle fall virker det ikke som det er mulig. Vi bare vinner og vinner da, når vi spiller på lag sammen mot dataen. Noen ganger er det jeg som owner, noen ganger er det han, og noen ganger owner vi helt jevnt og bare BLASTER moststanderen. Makan til herlig spill skal en lete lenge etter, det er sikkert og visst. Har kost meg kjempemasse :)

Eksamensnerver til tusen og null i lesevilje

Heisann alle sammen!

Så... i natt gikk det opp for meg at det bare er to dager igjen til eksamen. Tida bare flyger ut av vinduet i likhet med pengene mine, og jeg aner ikke mine arme råd. Hvor ble det av all den lesinga jeg hadde planlagt en måned i forveien? Jeg har det med å pushe limiten veldig langt, og jeg setter ikke i gang med noe før jeg virkelig føler presset. Er det flere som har det sånn, eller? Litt kjipt å være alene om det.

Uansett, denne gangen så var det nervøsiteten som gjorde til at jeg ikke åpna boka før for åtte dagers tid siden. Jeg tenkte at hvis jeg åpna boka så kom jeg sikkert til å bli overveldet av hvor fantastisk mye jeg ikke kunne, og den tanken gjorde meg bare redd og frustrert. Derfor valgte jeg å bare unngå bøkene så mye som mulig i lengst mulig tid, for ikke å påkoste meg selv den følelsen av uvitenhet. Dumt? Ja, gjett om.


Nå er det som sagt bare to dager igjen til eksamen, og her sitter jeg med minimal kunnskap. Har riktignok lest en del, men pensum er stort dette halvåret. Jeg er megaredd for å komme inn i eksamenslokalet og liksom finne ut at jeg ikke skjønner hva oppgavene betyr. Det er så sabla typisk, og det har hendt en gang før. Den gangen ble jeg overveldet av følelsen og kastet opp og fikk megahodepine. Dette førte til at jeg ikke klarte å gjøre NOENting og ble sendt hjem med sykemelding fra en lege. Jeg har med andre ord noen store eksamensproblemer jeg dealer med.

Las nå for noen dager siden at det finnes ett navn på denne lidelsen som jeg lider under. Jeg er en prokrastinator. Var på en måte litt deilig å se at det faktisk finnes ett navn for det, sånn at jeg på en måte kan unnskylde meg selv det som feiler meg. En prokrastinator er en person som utsetter viktige ting av redsel, og som ikke greier å sette seg inn i arbeidet. Vanlige ting å utsette er da blant annet eksamensforberedelser og oppgaveinnleveringer. Tanken på oppgaver som må utførest før en gitt tid gjør at en blir redd og svimmel lenge før fristen løper ut. En får ikke sove godt om nettene og en prøver å overbevise seg selv og andre om at en henger med.

Jeg fant dette på denne siden: http://www.underdusken.no/nyhet/2006/16/1789/prokrastinerer+du%3F

Prokrastinerer du? Har du noen tips til hvordan ting kan gå enklere for oss som gjør det? I såfall er det bare å skrive en kommentar til meg! Ønsker ikke usaklige kommentarer som; "det er ikke en sykdom, du er bare lat" eller noe sånt. Jeg vet godt med meg selv at det ikke er latskap som fører til denne angsten jeg sitter med. Thanks!