Eksamen og kosen i ettertid

Har sovet så mye de siste dagene at jeg rett og slett ikke har rukket å kommentere hvordan det gikk på eksamen. Det gikk faktisk ganske greit, selv om jeg ikke gjorde det særlig bra på den første oppgaven med å forklare meningen bak ord. Det var bare ord jeg ikke hadde pugget og lært meg meningen bak, så det var jo ganske kjipt. Jeg skreiv uansett 7 sider til sammen, og var ferdig etter tre timer, dvs. klokken tolv. Det var ganske deilig å komme hjem, og når alt stresset bare slapp tak i meg så dubba jeg av og har vel egentlig hatt helt syk døgnrytme og sovet noe ekstremt mye siden da.


MEN... De to siste dagene har jeg også lana i Heroes of might and magic 3, sammen med Michael. Det er kjempemorsomt, og herre jemini så nostalgisk det er. Kommer nok aldri til å bli lei det spillet, i alle fall virker det ikke som det er mulig. Vi bare vinner og vinner da, når vi spiller på lag sammen mot dataen. Noen ganger er det jeg som owner, noen ganger er det han, og noen ganger owner vi helt jevnt og bare BLASTER moststanderen. Makan til herlig spill skal en lete lenge etter, det er sikkert og visst. Har kost meg kjempemasse :)

Eksamensnerver til tusen og null i lesevilje

Heisann alle sammen!

Så... i natt gikk det opp for meg at det bare er to dager igjen til eksamen. Tida bare flyger ut av vinduet i likhet med pengene mine, og jeg aner ikke mine arme råd. Hvor ble det av all den lesinga jeg hadde planlagt en måned i forveien? Jeg har det med å pushe limiten veldig langt, og jeg setter ikke i gang med noe før jeg virkelig føler presset. Er det flere som har det sånn, eller? Litt kjipt å være alene om det.

Uansett, denne gangen så var det nervøsiteten som gjorde til at jeg ikke åpna boka før for åtte dagers tid siden. Jeg tenkte at hvis jeg åpna boka så kom jeg sikkert til å bli overveldet av hvor fantastisk mye jeg ikke kunne, og den tanken gjorde meg bare redd og frustrert. Derfor valgte jeg å bare unngå bøkene så mye som mulig i lengst mulig tid, for ikke å påkoste meg selv den følelsen av uvitenhet. Dumt? Ja, gjett om.


Nå er det som sagt bare to dager igjen til eksamen, og her sitter jeg med minimal kunnskap. Har riktignok lest en del, men pensum er stort dette halvåret. Jeg er megaredd for å komme inn i eksamenslokalet og liksom finne ut at jeg ikke skjønner hva oppgavene betyr. Det er så sabla typisk, og det har hendt en gang før. Den gangen ble jeg overveldet av følelsen og kastet opp og fikk megahodepine. Dette førte til at jeg ikke klarte å gjøre NOENting og ble sendt hjem med sykemelding fra en lege. Jeg har med andre ord noen store eksamensproblemer jeg dealer med.

Las nå for noen dager siden at det finnes ett navn på denne lidelsen som jeg lider under. Jeg er en prokrastinator. Var på en måte litt deilig å se at det faktisk finnes ett navn for det, sånn at jeg på en måte kan unnskylde meg selv det som feiler meg. En prokrastinator er en person som utsetter viktige ting av redsel, og som ikke greier å sette seg inn i arbeidet. Vanlige ting å utsette er da blant annet eksamensforberedelser og oppgaveinnleveringer. Tanken på oppgaver som må utførest før en gitt tid gjør at en blir redd og svimmel lenge før fristen løper ut. En får ikke sove godt om nettene og en prøver å overbevise seg selv og andre om at en henger med.

Jeg fant dette på denne siden: http://www.underdusken.no/nyhet/2006/16/1789/prokrastinerer+du%3F

Prokrastinerer du? Har du noen tips til hvordan ting kan gå enklere for oss som gjør det? I såfall er det bare å skrive en kommentar til meg! Ønsker ikke usaklige kommentarer som; "det er ikke en sykdom, du er bare lat" eller noe sånt. Jeg vet godt med meg selv at det ikke er latskap som fører til denne angsten jeg sitter med. Thanks!

What a waste of time... men GØY!

I dag har jeg brukt gimp som tegneprogram for aller første gang. Morro var det! Er veldig lenge siden jeg tegna sist og jeg påstår ikke at jeg er noe flink til det, men så er det jo kjempegøy! I dag tegna jeg to tegninger ^^, Kanskje jeg skal tegne enda en før jeg legger meg, for jeg er ikke noe trøtt i det hele tatt. Klokken er for mye nå til at jeg klarer å være trøtt, og så er det ikke skole i morgen. Uansett, jeg legger ut tegningene mine nedenfor.

Eg bare MÅTTE lage enda ett:

Take two, og slitsomme tanker.

Dette er offisielt andre gang jeg prøver å legge snusen på hylla. Nå mener jeg ikke at jeg skal bokstavelig talt legge snusen oppå hylla mi, da jeg som oftest legger den på nattbordet, til alles beskuelse. De fleste synes jeg er ganske ekkel, men jeg synes det er interesssant å se haugen vokse for hver uke som går. Anyway, det jeg vil sette fokus på er at dette er andre gang jeg prøver å slutte, og den første gangen klarte jeg å holde meg borte fra snus i tre måneder. Jeg håper og tror at two is the lucky number, og bare kliner til nå. Jeg trenger å spare penger, og jeg trenger at tannkjøttet mitt ikke departer tenna mine så jeg ser ut som jaws før jeg er 30. Jeg trenger tannkjøtt. Derfor er dette det viktigste jeg skal klare nå før jul, til og med viktigere enn eksamen, for jeg mister ikke tannkjøttet om jeg stryker. Hadde vært kos å klare eksamen, though.

Tankene mine dreper meg for tiden. Jeg veit ikke hva jeg vil. Og hvis jeg ikke veit hva jeg vil, hvordan vet jeg da om det jeg ikke vil kanskje er noe jeg burde ville. Jeg tenker alt for mye, jeg tenker alt for i dybden. Jeg klarer ikke å sove om nettene fordi jeg tenker så intenst og mye på alt som går ann å tenke på. Jeg tenker spesielt mye på meg selv, på hvordan jeg har det. Er det livet jeg lever det livet jeg ønsker å se tilbake på om 20 år, med en kopp kakao i hånden og et smil om munnen? Er det dette jeg ønsker å fortelle barnebarna mine (hvis jeg noensinne får noe avkom?) Nei, jeg tror ikke det er det. Jeg hadde mye større planer enn dette her. Jeg skal erobre verden, skal jeg. Jeg og tankene mine skal skylle over verden som en gedigen palett full av grønnmaling. Og verden skal blendes i denne grønne, nydelige fargen som er meg. Mhm. Det er sånn fremtiden blir! Det var forresten ikke meningen at dette innlegget her skulle ha noen som helst slags logisk betydning. Dette er tanker inn i skriftboks. Intet annet.

Jeg vil ikke virke helt obsessed, men jeg tenker på en person veldig store deler av dagen, uten at jeg selv ønsker det. Hva er vitsen... PS: Pianomusikk er balsam for sjelen denne måneden. Uten tvil!

Snow can wait, I forgot my mittens
Wipe my nose, get my new boots on
I get a little warm in my heart when I think of winter
I put my hand in my fathers glove

I run off where the drifts get deeper
Sleeping beauty trips me with a frown
I hear a voice you must learn to stand up for yourself
Cause I cant always be around

He says when you gonna make up your mind
When you gonna love you as much as I do
When you gonna make up your mind
Cause things are gonna change so fast
All the white horses are still in bed
I tell you that Ill always want you near
You say that things change my dear

Boys get discovered as winter melts
Flowers competing for the sun
Years go by and Im here still waiting
Withering where some snowman was

Mirror mirror wheres the crystal palace
But I only can see myself
Skating around the truth who I am
But I know, dad, the ice is getting thing

When you gonna make up your mind
When you gonna love you as much as I do
When you gonna make up your mind
Cause things are gonna change so fast
All the white horses are still in bed
I tell you that Ill always want you near
You say that things change my dear

Hair is grey and the fires are burning
So many dreams on the shelf
You say I wanted you to be proud
I always wanted that myself

When you gonna make up your mind
When you gonna love you as much as I do
When you gonna make up your mind
Cause things are gona change so fast
All the white horses have gone ahead
I tell you that Ill always want you near
You say that things change my dear

Never change

All the white horses

MAKE UP YOUR MIND
GOOD START
JUST LET ME BE AWARE
DON'T MISS
JUST LET ME BE AWARE
MAKE UP YOUR MIND
AND LET ME BE AWARE
HOPING TO MAKE IT ALL RIGHT

SWING TIME
JUST LET ME BE AWARE
YOU DRIVE
JUST LET ME BE AWARE
WAKE UP YOUR MIND
AND LET ME BE AWARE
HOPING TO MAKE IT O.K.

THE GUN THE STORM THE WAY WE RUN
WANT YOU WANT ME?

DAMN WIRED
JUST MAKE ME BE AWARE
SO BORED
JUST MAKE ME BE AWARE
SHAKE UP YOUR MIND
AND LET ME BE AWARE
GOING TO MAKE IT ALL RIGHT

THE GUN THE STORM THE WAY WE RUN
WANT YOU WANT D?

THE SUN THE STORM THE DAY WE LOVE
ONE TWO ONE THREE

OH, GRATEFUL SOLITUDE - ONE FINE DAY GONE...


ONE FINE DAY...

Snow brigade

I'll find you somewhere

show you how much I care
know that there is no escape
from my snowbrigade

Får ikke sove

Hva gjør du natt til mandag når du ikke får sove? Jo, det skal jeg fortelle deg; da mekker du deg seks kapteinkjeks med smør, drar frem dataen og blogger. Nei, egentlig bør du drikke en kopp te eller noe og prøve å sove igjen etterpå, men jeg har aldri sagt at jeg er normal.

Jeg tenkte over hvor vanvittig lenge det er siden jeg sist blogga! Er så mye som har forandra seg og greier. Jeg har flytta til Volda, for starters. Her er det megakjekt, er veldig bra studentliv og fest hver eneste helg. Det som ikke er fullt så bra er at hybelen som jeg bor på er for liten til at jeg kan plassere en tredemølle på rommet, og som de fleste vet så har jeg en gedigen skrekk for å jogge in public, så dette lover ikke bra. Hva som skjer med kondisen min de neste tre årene må gudene vite.

Men! Jeg har det veldig bra, sånn ellers. Nå, hvis noen kunne være så vennlig å returnere bankkortet mitt til meg (som jeg mista på fylla på fredagen) så hadde livet blitt enda en smule enklere for ei stakkars røy uten kontanter.

Peace and love!

Jippi!

I dag fikk jeg de to siste pakkene jeg hadde bestilt fra nelly.com og h&m.com og ALT sammen passa! Til og med den kjolen jeg prata om tideligere, som jeg var så veldig bekymra for at ikke skulle passe meg i det hele tatt. Den satt som ett skudd, og jeg kan nesten ikke vente til neste bursdagsfest eller coctailparty! Da skal den garantert på! Bilde av den nedenfor:
Shopping ble sunt igjen for lille meg, i dag. I tillegg til å hente de to vidunderpakkene mine, med tilsammen rundt 10 plagg, kjøpte jeg en nydelig tunika på cubus før jeg tok turen til parfymelle hvor jeg brente bort 1400 kroner på ny foundation, concealer, mascara og ny parfyme; dior poison. Uansett hva mamma sier; jeg synes ikke at den lukter gammel dame! Langt ifra! Den lukter eksklusivt og deilig, synes nå jeg.

Ellers kan jeg meddele at jeg har jogga for harde livet den siste tiden, og jeg har fått betydelig mindre utstående hofter, og bedre sprettræv enn på lenge! Er ekstremt fornøyd med kroppen min som den er akkurat nå, men kommer til å fortsette å trene for å holde den i form, samt forbedre figuren enda litt mer. Det er faktisk sant det de sier om at når du først starter å trene og etter hvert merker resultatet av treningen på både humøret, kondisen og kroppsfiguren så ønsker du å fortsette med det. Jeg hata å jogge før, men det har virkelig endra seg. I dag tok jeg en 4km på tredemølla med liten oppoverbakke, og jeg tror ikke jeg hadde gitt meg der om jeg bare hadde holdt ut den trange lufta. Herlig.

Litt krise har det vært i dag, ettersom mamma kunne informere meg om at alle butikkene i byen er tømt for Onico. Jeg trenger Onico! Dask på lanken til samtlige butikker i vår kjære by.

Peace out!

Tilbakefallet

Jeg klarte å holde meg unna snus i over to uker i strekk, ved bare å snuse Onico, og nå lider jeg under sterke tilbakefall. Jeg har tatt én skruff sterk tre dager på rad nå... Føler at jeg er ganske deprimert, egentlig. Jeg er veldig redd for synet mitt, og føler på en måte at jeg trenger en liten trøst. Jeg er helt rød på begge øynene mine og det verker om nettene når jeg ikke har linsene på. Synet mitt om dagen har blitt ganske tåkete, og jeg merker at det er litt vondt å blunke. Jeg har egentlig veldig lyst til å få det sjekka opp, men veit ikke helt om jeg tør. Jeg vet jo at jeg har vært veldig slurvete med linsene mine i et par år nå, så hva om øyelegene sier at det ikke er noe å gjøre og at det gradvis blir værre helt til jeg ikke har noe syn lengre i det hele tatt? Det orker jeg bare ikke å høre nå... Ikke på toppen av alle de andre problemene som jeg føler at jeg har. Jeg vil IKKE tilbake til snusen, men jeg trøster meg på den. For et ekstremt dumt trøstemiddel. Jeg skal hive hele pakka i dag, rett i boss. Heldigvis føler jeg ikke på noen måte at jeg ønsker å gi opp jogginga. Jeg trives med å jogge hver dag, og jeg blir så ekstremt glad etterpå.

Peace out.

Shopping er ikke alltid sunt

For et par uker siden gikk jeg amokk med netthandel, og blant det jeg kjøpte var en nydelig leopard-kjole fra nelly (jeg har blitt helt hekta på leopard den siste tida!). I dag mottok jeg den og jeg ble kjempeglad når jeg pakka den ut og prøvde den på! MEN; Den passa ikke i det hele tatt, og det var så skrekkelig synd, for jeg elska den! Den var mye penere enn på bildene, og av bra kvalitet. Jeg begynte å kritisere meg selv og den håpløse kroppsfasongen min, men slikt kommer det aldri noe godt ut av. Det var samme kjole som er avbildet her:

Nå er det nesten som jeg gruer meg til pakken fra hennes og mauritz ankommer. Jeg har nemlig bestilt en kjole derfra også, og den er i størrelse 36 og ganske timeglassfasong på. Jeg er pinnefasong og bruker til vanlig størrelse 34/36. Jeg håper virkelig at den passer, for hvis ikke blir jeg bare megadeprimert. Heldigvis har jeg kjøpt en mengde andre plagg som jeg kan trøste meg litt med.

Peace out.

Sunn, sunnere, sunnest?

Nei, jeg har faktisk ikke tenkt til å skrive noe innlegg om Michael Jacksons tragiske dødsfall. Føler vel egentlig at sånn ca. alle andre bloggere jeg veit om får dekka det ganske bra. Jeg skal derimot skrive om meg selv! Vil ikke ha noen misforståelser her. Jeg er oppriktig lei meg for at Michael Jackson mistet livet sitt, men er ikke helt på den der "OMG! R.I.P. 4-EVER IN MY <3"-hypen.

Det jeg ønsker å meddele klokken 00:48 natt til tirsdag, er at det har gått sånn ca. nøyaktig en uke siden jeg sluttet med snus! Jeg skulle egentlig skrive om det for lenge siden, men jeg bare glemte det helt bort. Jeg har lenge prøvd å slutte, men ikke før nå har jeg følt meg sikker på at jeg faktisk kan klare det. Skal ikke lyge og si at jeg ikke føler at det stikker litt i meg når jeg ser at DB (stepappa) tar seg en pose, men jeg må gjøre dette her for meg selv, for helsa mi, og for utseendet mitt. Jeg har satt meg mål om å bli glatt som ei babyræv i trynet før august! Kommer aldri i verden til å klare det, men det er ikke så farlig. Poenget er at jeg prøver, og prøver hardt! Nå er det lite som kan sette en stopper i at det i alle fall vil bli gode forbedringer både helsemessig og utseendemessig her i gården. Dette gleder meg noe sinnsykt!

Ellers har jeg bestilt MASSE klær den siste tiden, både fra Nelly.com, motehus.no, og H&M. Hipp hurra for det! Ser ut til at jeg må sette av et par timer denne uken til sortering av klær; hvilke jeg vil ha, og hvilke jeg bare kan kaste for å gjøre plass til nye. Håper at jeg ikke har gått på den der typiske kjøpe-over-nettet-smellen, nemlig at alle klærne ser ut som poser eller kondomdrakter på kroppen min. Da blir jeg trist, tror jeg. Jeg har nemlig en tendens til å ikke orke å sende noe i retur, så da blir ting bare liggende og råtne i skapet og gode penger kastes rett ut av vinduet.

Vel, nå er det ikke mer å si for denne gang. Jeg skal oppdatere igjen om ikke så lenge. Kanskje jeg til og med legger inn noen frekke motebilder av meg selv. Det er jo tydeligvis blitt sykt pop med tiden: FASHIONBLOGS! Nei, tror ikke det. Det får andre ta seg av.

Peace out!

Fantasi!

Nå har jeg endelig fått skrivd ferdig ny tekst til ny sang som jeg og Stig kan spille inn. Yay! Det tok sin tid før jeg fikk det til, skjønner du. Har lidd av dååårlig fantasi den siste tiden, faktisk så dårlig at jeg har syns alt jeg har skrivd på arket har vært noe bullshit. Og det er sjelden, for jeg er egentlig ikke så værst til å skrive og jeg har sjelden problemer med fantasien. Uansett, dette her gleder meg som du sikkert skjønner, noe helt vanvittig. Det betyr jo at det endelig kan spilles inn noe nytt, og det er så alt for lenge siden sist. Vi har spilt inn fem sanger fra før, meg og Stig, men de er alle spilt inn med veldig dårlig mikrofon (les; playstation mikrofon), så jeg høres bare inntrykt og forjævlig ut. Nå har jeg kjøpt meg en ny, proff mikrofon fra Florøs musikkbutikk så nå blir det helt andre boller! Åh, jeg gleder meg sånn til denne sangen kan spilles inn!

Kvisekrise

Slutt å whine, kjerring!

I feel for you, sister!

Ser ut som en kokt lobster, for tida. Emergency! Er det meningen at en jente i sin beste alder skal måtte klædde på seg femten lag foundation for å se "normal" ut når hun skal farte en liten tur? Nei, tenk så er det ikke det. Dæven døtte meg lei av å se ut som gårsdagens gustne pizza. Og hva skjer med at det bare blir værre av å trene? Eller er jeg kanskje bare inne i en dårlig periode nå? Jeg veit ikke, men jeg veit at jeg er drittlei av det her tullet. Jeg er 20 år så jeg har lidd nok, synes jeg. Nå skal jeg bare blomstre! Detta drittet her kan heller videresendes til noen hormonelt ustabile fjortisser med sossehår, perleøredobber og joggebukse. De har bare godt av det, synes jeg.

Ellers... Ikke så mye. Jobber stort sett hele tiden, noe jeg for såvidt trives med. Tjener bra, og koser meg egentlig overraskende mye. Når jeg ikke jobber så prøver jeg som tideligere nevnt å holde en noenlunde sunn livsstil, selv om jeg av og til sprekker med en maxisjokolade nå og da, eller en ostepop (som akkurat nå mens jeg skriver dette.) Det er uansett ingenting i forhold til hva jeg spiste av usunt på folkehøyskolen. Er ikke vits i å sette seg for høye mål som jeg ikke kan nå, så da nøyer jeg meg med mindre mål som jeg når og som gjør meg stolt av meg selv. Jeg har kutta drastisk ned på snusinga mi! Er viktig, for jeg vil ikke være helt tannløs som 30-åring! Holder meg foreløpig til 3-4 om dagen, men kanskje trapper jeg enda mer ned fremover. Det gjenstår å se. Små mål, som sagt.

Er vel ikke stort mer å si, men jeg kjeda meg så jeg tenkte at jeg like så godt kunne skrive ett nytt innlegg her på bloggen. Kanskje jeg skal starte med videoblogg snart? Der er visst "det nye" som gjelder nå, kan det virke som.

Peace out!

Livet etter Skjeberg

Nå har jeg vært hjemme i Florø siden 16. Mai, og jeg begynner å venne meg til å bo sammen med familien igjen. Savner så klart Skjeberg noe helt vanvittig. Er ikke noen vits i å legge skjul på det, nei, men jeg må jo komme meg videre! Jeg har skaffa meg jobb som hjelpepleier på et eldresenter, og trives med det. Tjener godt og jobber sammen med flotte og hyggelige folk. Fritiden går overraskende nok med til soling (ja, du las riktig! SOLING!), jogging (du las riktig igjen, faktisk.. og jeg snakker skikkelig jogging = 5 kilometer uten stopp i frisk luft), turer (fremdeles riktig), og sofasitting... noe ikke fullt så overraskende. Jeg prøver å bli ett bedre og sunnere menneske, tenk. Og så langt har jeg lykkes noe grossalt, men så blir det å holde det gående i lengden ;) Spise sunt, gjør jeg også! Går i mandler, appelsiner, gulrøtter, bananer, og grønn te med honning i når jeg trenger noe å småspise på. =) Jeg bare MÅ skryte. Men nå får det være nok for denne gang, jeg bare syntes det var på tide med en liten oppdatering fra min side.

Peace out.

Det er mye kunst i biler!

Klassen min var og besøkte en bilkirkegård rett innafor svenskegrensa. Var vel ganske skeptisk til det i starten, fordi jeg ikke kunne interessert meg mindre for biler, men det var faktisk utrolig spennende allikevel. Jeg betrakta det hele som et eneste stort kunstverk og jeg turte ikke å røre noen av bilene, i fare for å ødelegge den fantastiske helheten. Jeg legger inn de fire bildene jeg tok som jeg likte aller, aller best.

Sangstjerna!

Jeg har blitt sangstjerne! Okey, så er jeg kanskje ikke helt pro player enda, men jeg spilte faktisk inn fem sanger sammen med Stig når jeg var hjemme i ferien. Vi ble nødt til å bruke en sånn gammel playstationmikrofon (get on da mic), så kvaliteten er så som så, men man hører meg! Jeg er jo litt stolt, da. Hehe. Jeg tenkte ikke særlig mye mer over dette her før Stig la ut den ene sangen på youtube. Riktignok ikke den hvor jeg har best vokalprestasjon, men jeg er ikke noe misfornøyd fordiom! Tenker jeg legger ut en liten link til den, her.

http://http://www.youtube.com/watch?v=ZLn69WTLr2s

Nå er det bare å brake løs med drittslenginga ;)

Peace out!

Helgen som spøkte

Denne helgen var kanskje en av de mest folketomme helgene på Skjeberg Folkehøyskole, noensinne. Det var rett og slett til tider skummelt å være en av de få som holdt til her. Bedre ble det vel heller ikke av at vi såg overdose av skrekkfilmer i auditoriet. Jeg er ikke av den lettskremte typen når det kommer til slikt, men jeg merka at jeg allikevel synes det var spooky her. Og da er det ille.

Vi var ute på lørdagen, og da svevde jeg som alltid i min egen lille verden og gjorde en rekke dumme ting som jeg i ettertid angrer litt på, men det går helt greit. Jeg ble i alle fall ikke voldelig, denne gangen! Kan vel i ettertid si at det var en morsom kveld, i alle fall det jeg husker av den. Sånn ca. alle som var igjen på skolen ble med, og så kosa vi oss på Hawk.

Nå er det ikke så sabla lenge igjen på skolen, og jeg sitter med en følelse av glede og misnøye ved den tanken. Jeg synes det blir jævlig kjipt å måtte forlate alle de superkule folka her, men samtidig så savner jeg som tideligere nevnt familien hjemme. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å være en av de som blir sittende og gråte og bære seg. Hva om jeg aldri treffer mange av de gode vennene mine her, ever igjen? Den tanken er sykt skremmende... Jeg kommer jo ikke fra Oslo, heller :( Jeg får bare nyte de siste ukene her, maksimalt, og ikke tenke mer over skoleslutt før den dag kommer.

Fikk forresten en veldig merkelig melding fra en viss kar forrige uke. Den var umåtelig merkelig og veldig morsom. Måtte vise den til alle venninnene mine! Noen folk skriver veldig rare ting til andre når de er på fylla. Jeg presterte å gjøre mye av det samme i helga, selv. :)

Peace out!

Til New York og tilbake

I går kom jeg hjem fra min ni dager lange klassetur i New York city. Merker at jeg lider av jetlag. Det var herlig der, på flere måter, men jeg må innrømme at det allikevel var deilig å komme seg på flyet hjemover igjen. Grunnen til dette er at jeg ble maks forkjøla rundt tredje dagen vi var der, fordi det var alt for dårlig luft inne på rommet (noe som sier seg selv når det er bittelite, og fire mennesker sover der), og vi fikk ikke lov til å åpne vinduene. Annet som ikke var så kjekt: Sengene var kjempeharde, og det var redd opp plastikk under dynetrekket, noe som var svært ubehagelig. Det var også insekt og rotter, men jeg var heldig og opplevde ikke å bevitne deres eksistens noe særlig. MEN... Jeg ønsker ikke å fokusere på bare det dårlige. Vi var i toppen av empire state building, vi beskuet statue of liberty på relativt kort avstand, og vi shoppa i butikker hvor moteklær kosta sånn ca. en tredjedel av hva de gjør i Norge. Opplevde faktisk å forelske meg i en butikk som heter Strawberry, og det er sjelden kost for meg. Ble kjent med en del folk ettersom jeg er kjent for å bable i vei når en samtale først er i gang, og maten var utrolig billig og fantastisk god på de aller fleste restaurantene jeg besøkte.

Jeg har allerede bestemt meg for at jeg skal reise tilbake dit, og jeg og mamma driver og planlegger en jentetur sammen ;) I just can't wait! Jeg skal sørge for at vi skaffer oss et litt mer behagelig sted å bo, slik at vi er kvikke og friske hver morra og jeg får vis henne alt jeg har sett, samt oppleve noen nye ting selv. Det skal bli dritkjekt.

Peace out!

Jeg har rydda rommet!!

Nei, det er faktisk ikke kødd! Jeg har rydda rommet mitt i dag, med assistanse fra ingen ringere enn skolens kjernekar, Zeid! Skal si deg det er herlig å slappe av for seg selv, nå. Tror Ellen får seg et realt sjokk når hun kommer hjem igjen fra Zambia og ser hva jeg har gjort mens hun var vekke. Jeg har laga et vennebilde til henne, også, som jeg har hengt opp over nattlampa hennes ;) Kort stund etter at jeg fortalte folk hva jeg hadde brukt seks timer av dagen min på, så ble rommet mitt til rene turistattraksjonen for de andre folka på skolen. Tror det var en 5-6 stykker som titta inn bare for å bevitne dette mirakelet. Jeg er dritstolt nå, og for å toppe det hele så vaska jeg sengetøyet mitt siden det ikke passer seg å sove i noe som kjennes som en grusmatte når rommet lukter av frisk grønnsåpe og min beste parfyme (som jeg spraya rundt med bare fordi jeg lufta ut og noen dumskaller røyka rett nedafor og forurensa rommet mitt!) Hipp hurra for meg og det nyvaska og nyrydda rommet mitt! ;)

Peace out!

Gittarhero i bare dyna

Jeg har overnatta hos Camila to dager på rad, og i går skjedde det noe litt spesielt. Vi gikk og la oss sånn i halv ett-tida, og vi hadde tenkt å sove, men det skjedde ikke... I stedet ble vi liggende å prate sammen om alt og ingenting, og når klokka var nærmere fire bestemte vi oss for å hoppe inn til tv-stua, med dynene rundt oss, for litt serious guitar hero gaming. Det må nevnes at Camila hadde spurt meg sånn fire ganger tideligere, men jeg var ikke overtrøtt nok tideligere. Uansett, så satt vi der usminka og lattermilde og mora oss som bare faen. Ingen av oss var spesielt flinke i vår tilstand. Jeg var utrolig klam i henda og Camila fikk vondt i fingerene sine. Vi har nok blitt litt vel avhengige av guitar hero. Akkurat nå spiller jeg på hard, og Camila har blitt veldig flink på medium. Kanskje vi slenger oss inn i tv-stua i natt og ;) Hvem veit.


Peace out!

Gullfiskhysteria og mennesker uten sosiale antenner

Jeg blir så oppgitt over at en viss person driver og påstår at de jeg henger med er dumme folk. Hva ønsker du egentlig å oppnå? Tror du virkelig at jeg slutter å henge med noen bare fordi du synes at de ikke er bra nok? Ingen er jo bra nok for deg. Du går rundt alene og mangler sosiale antenner, og så klager og syter du til meg om at jeg burde henge med bedre. Jeg gidder ikke sånt der, as.

Ellers kan jeg meddele at Kathrine har kjøpt seg gullfisk! Hun blir nå nr 4 (av de jeg veit om) som skaffer seg fisk på skolen. Tideligere har Nina, Ellen og Rikke gått til innkjøp av fisk. Det er jo bare koslig, det, men personlig synes jeg det er greiere med dyr man kan kose med. F.eks. marsvin! De er søte de! Jeg kunne ønske at det gikk ann å skaffe seg marsvin på skolen, men det blir selvsagt umulig i og med at det er så mange allergikere her. Og hvor skulle jeg liksom ha gjort av dyret etter skoleslutt? Det er jo nesten umulig å skaffe seg hybel når man har husdyr med seg. Det er megatrasig, med tanke på at man gjerne har godt av å bo sammen med et dyr når man flytter for seg selv.

Nuvel... Jeg får kose på Nina i stedet, så lenge jeg går her. Hun er søt, hun!

Peace out!

Houston, we have a problem...

Det er velkjent at jeg er vimsete som få, og nå har jeg virkelig gjort det. Minnekortet til speilrefleksen min står i dataen til Ellen, som nå har reist av gårde til Zambia på klassetur. Jeg trenger det minnekortet før jeg skal til New York, så jeg føler virkelig tidspress på meg. Jeg ser ikke noen annen utvei enn å spørre mamma om en tidlig bursdagsgave fra henne. Jeg trenger ny minnebrikke og nytt objektiv til kameraet mitt asap. Hvis hun går med på dette så tror jeg nesten at jeg blir verdens lykkeligste jente!

Jeg får sommerfugler i magen bare jeg tenker på New York, nå. Det nærmer seg virkelig avreise og jeg gleder meg som få. Jeg har bestemt meg for hva jeg ønsker å ta bilder av til fotoboka mi, men jeg skal prøve å holde det hemmelig frem til jeg er ferdig med hele greia. Det blir vanskelig, tror jeg.

Peace out!

Jeg går i blinde...

-Fremtidig Lene?-

Jeg er så uforsiktig. Jeg tenker aldri på meg selv, kan ikke ta vare på den kroppen jeg er tildelt. Som om ikke kroppen min var nok messed up fra før av, så har jeg nå også klart å ødelegge øya mine så til de grader. Jeg har liksom aldri helt brydd meg om den der vedlikeholdsgreia for linser. Jeg bare slenger linsene på meg og så sover jeg like gjerne med dem (selv om min type linser skal tas av om natta), og går med dem 2 måneder over tid (det er 1 måneds-linser.) I dag verka det venstre øyet mitt så mye når jeg stod opp at jeg ble nødt til å ta ut den inntørka linsa jeg gikk med og jeg går nå rundt i blinde. Jeg hadde egentlig tenkt å bestille nye linser når jeg var hjemme hos mammaen min i ferien, men jeg glemte å ta med meg linseembalasjen så slik ble det desverre ikke, og i og med at jeg også presterte å glemme igjen mobilladeren min i Florø så har jeg ikke hatt noen mulighet til å ringe mamma og fikse nye linser til nå. Hun sa at hun skulle sende meg mobilladeren på søndag, men det skjedde ikke, for da hadde jeg hatt den til nå. Jeg er nødt til å ringe henne fordi lensway-kontoen er oppretta i hennes navn, så jeg har ikke mulighet til å bestille linser til meg selv på egenhånd. Jeg fikk heller ikke gratulert mamma med bursdagen hennes som var i går. Det var nitrist! Jeg hadde jo til og med avtalt med de jeg jobba sammen med i Firdaposten at mamma skulle komme i avisa på bursdagen sin, men jeg fikk ikke ringt dem og avtalt hva som skulle stå. Hvis du lurer, så sitter jeg nå med huet bokstavelig talt klistra til skjermen, for å kunne se at jeg skriver riktig. Å herre min hatt... hvorfor tok jeg ikke bare et selvportrett til den der forfallsutstillinga, for det hadde passa seg.

Lene, du må lære deg å passe på deg selv! Blæ.

Peace out!

Snusmumrikke skal trappe ned snusinga!

Ja, nå er det offisielt!

I dag prata jeg med søte Heidi som fortalte meg om sine katastrofale utgifter etter tre års snusforbruk. Jeg fortalte henne tilbake at jeg har følt meg så uggen i det siste og helt skjønner hva det kan komme av. Da begynte Heidi å prate om at det sikkert var årene mine som hadde snurpa seg sammen og var blitt tette, siden jeg snuser konstant. På den måten fikk vel sikkert ikke blodet strømme like fritt gjennom som tideligere. Siden jeg er utrolig ømfintlig til all snakk om involler og sånn så ble jeg jævlig kvalm, og skjønte at nå er det på tide at jeg også gjør noe med snusinga mi! Jeg må ta i ett tak for å bedre helsa mi. Snusen har rett og slett tatt kontroll over meg, og jeg merker at den snart har vunnet hele kroppen min. Det jeg egentlig mener er at jeg har vært dritslapp og elendig i mange måneder og jeg har vært hos legen men der klarer de ikke å finne noe galt med verken urinprøver eller boldprøver eller blodtrykk eller noe som helst. Selv om mamma hele tiden har fortalt meg at det er snusinga som har skylda, så har jeg aldri helt trodd på det. Jeg veit jo hvordan mamma er; hun skylder alltid på snusen være seg at jeg har kviseutbrudd, vondt i magen, huepine, eller feber. "Du snuser jo, så hva forventer du?" Men nå har det gått opp et lys for meg. Det KAN ikke være noe annet! Jeg snuser mer enn alle guttene her til sammen, og det må jo gjøre et eller annet med meg.

Forhåpentligvis er snus ute av livet mitt for godt etter at den bleiepåsan som jeg sitter og smatter på nå er blitt smakløs. Takk, Heidi, for at du prata vett i meg! Og unnskyld mamma for at jeg trodde du bare snakka piss! Her skal det bli årnings!

Peace out!

Alle dagene som gikk, ikke visste jeg at de var livet!

I dag kom jeg til å tenke på at jeg har sløst sånn ca. 5 år av livet mitt på absolutt nada. Jeg har ikke gjort noe som er verdt å huske, egentlig. Litt leit, for nå er jeg jo voksen. Jeg kan ikke være 15 nå lengre, for nå er det for seint. Jeg føler på en måte at alle andre gjør så mye, hele tiden, og at de har masse bra minner og styr om alt det artige som de har gjort. Men jeg kan egentlig ikke huske noe spesifikt som har vært sånn banebrytende artig. Hvorfor kan jeg ikke det? Er jeg mer enn normalt kjedelig? Tror det, as. Jeg har i alle fall bestemt meg for å skape mange minner fremover. Gidder ikke å sitte mer på rommet mitt nå. Når jeg er 80 (hvis jeg i det hele tatt blir så gammel, for det skal sies at jeg har et lusent kosthold og mosjonerer mindre enn ei skilpadde), så vil jeg tenke tilbake på ungdomsåra mine som en tid fylt med morro og spenning. Jeg vil rett og slett være stolt av at jeg kasta meg ut i morroa og levde som om det ikke fantes noen morradag. Akkurat nå kan jeg ikke skryte av annet enn at jeg mest sannsynlig er den personen i verden som sover mest og waster mest tid på å se ut i lufta.

Ellers må jeg fortelle at den store dagen har kommet! I dag skal nemlig Bilde og Kommunikasjon ha fotoutstilling i Fredrikstad! Jeg kan allikevel ikke si at jeg gleder meg sånn hensynsløst mye. Det har seg slik at det er obligatorisk for alle de andre fagfelta å møte opp, og det fører til at veldig mange synes vi er dritkjipe og slenger dritt til oss om at de mye heller vil ha fravær enn å stille opp. På den annen side, hvor mange hadde gadda å møte opp hvis det ikke var obligatorisk? Jeg tror egentlig at svaret er så godt som null. Eller, kanskje en tre-fire av de nærmeste vennene. Uansett, så blir det veldig leit at folk skal føle seg tvunget og at vi liksom skal føle oss skyldige for å ha lagt ned masse arbeid i noe som vi tilsynelatende er alene om å bry oss om. Jeg håper for guds skyld at vi får fine tilbakemeldinger og at folk ikke surmuler alt for masse. Etter utstillingen skal jeg legge inn noen bilder derfra!

Peace out!

The end.

Så var praksisuka ferdig... Jeg er ikke noe glad for det. Jeg trivdes kjempegodt hos Firdaposten og kan trygt si at det har vært en fantastisk kjekk uke. Skulle gjerne ha vært en måned, eller et halvår.

I løpet av min tid hos Firdaposten har jeg skrevet en reportasje, og tatt masse bilder. Jeg har fått masse skryt og masse konstruktiv kritikk. Jeg har lært en hel del. Jeg har bl.a. lært meg å manne meg opp til å møte helt fremmede folk for så å intervjue og ta bilder av dem, og jeg har lært meg hvilke bilder som passer best i en avis. Jeg har lært at de som jobber i Firdaposten er en gjeng fantastiske mennesker som jobber hardt men som allikevel sprer latter og glede rundt seg til en hver tid.

På søndag reiser jeg tilbake til Skjeberg, og det er ikke bare fryd og gammen, selv om jeg savner folka på skolen. Nå gleder jeg meg til folkehøyskoleåret er omme så jeg får studert videre. Jeg skal bli journalist! En sabla flink en, og!

Peace out!

Firdaposten!

Nå er det ikke mange dagene igjen av ferien og da starter arbeidsuka hos meg. Jeg skal jobbe ei uke for Firdaposten som er lokalavisa i Florø. Grugleder meg til det. Jeg gleder meg fordi jeg nylig oppdaga at det er journalist jeg ønsker å bli når jeg blir "stor", men samtidig gruer jeg meg litt til oppdragene ettersom jeg ikke veit hvem jeg skal utføre dem med eller hva de kommer til å bli. Spennende og lærerikt blir det nok uansett, selv om det skal sies at det ikke er de største tinga å skrive om her i lille Florø.

Ferien har så langt vært kjempekoslig! Har tilbragt tiden sammen med parentsa og brødrene mine. Jeg har gama en hel del guitar hero, warcraft 3 og age of mythology. Har funnet ut at jeg owner i tower defense ;) Jeg har så langt ikke hengt med noen av vennene mine, men jeg har ikke helt følt meg i humør til det. Jeg har noen dager hvor jeg bare vil sløve hjemme og ikke føler meg fresh nok for noe besøk og sånn. Men jeg skal nok få tatt det igjen i morra, og når jeg har fri neste uke. Jeg gleder meg til å henge med dem også :)

Jeg blir nesten nødt til å legge til bildene mine her som jeg skal bruke til utstillingen. Never mind copyright-teksten.

50 spenn; tar deg lett!

Peace out!

Anti-valentines

Jeg skjønner virkelig ikke hva som er vitsen med valentines day. Folk flest trenger å konsentrere seg om å vedlikeholde kjærligheten fremfor å bruke energi og penger på å feire èn dag sammen med sin kjære, etter min mening. Valentines day er en dag skapt av komersielle interesser, for at handelsstanden skal tjene fett på det. Jeg støtter ikke opp under dette. Veit at jeg sikkert høres skikkelig bitter ut nå, og kanskje er jeg det. Jeg sitter hjemme i Florø sammen med mamma og snuser og drikker kaffi - på kjærlighetens dag. Ja ja. Jeg mener fortsatt at det blir for dumt å feire kjærlighetens dag bare fordi man føler at man må det dersom man er i et forhold. Er sikkert mange som tenker "å, shit! Jeg er nødt til å bruke masse penger på en gave i dag som jeg egentlig ikke har råd til, for eller så tror kjæresten min at jeg ikke er glad i han/henne." Jeg veit med meg selv at jeg hadde blitt mye mer glad av å få en gave fra noen en dag jeg ikke venta det. Som en overraskelse og som et ekte bevis på at man blir satt pris på, ikke som et krav. Og en annen ting; vi forsøpler nok fra før av, om vi ikke skal forsøple enda mer. Tenk hvor mye unødvendig boss og dritt det blir når alle i verden kjøper valentinesstuff til hverandre. FYSJ! Men nå blir kaffien kald, så jeg signer ut.

Peace out!

Borte bra, hjemme best!

Jeg har gått på denne skolen lenge nå. Det er masse bra folk her og jeg digger de aller fleste, noen mer enn andre selvsagt, men venninnene mine hjemme og ikke minst familien min er sterkt savna. Derfor gleder jeg meg noe vanvittig til å flytte til Bergen og bo sammen med broren min til høsten. Vi skal få det megakult sammen. Jeg veit at det er mange som tror at det kommer til å gå helt skeis, men selv så er jeg sikker på at det blir knallbra. Jeg og Stig er ikke bare av samme kjøtt, flesk og blod, men vi er også bestevenner og vi krangler ytterst sjelden. Hvis vi krangler så ordner vi opp i det i løpet av ti minutter.

I morra reiser jeg hjem til familien i Florø. Gleder meg veldig til å se mamma igjen, og DB og gutta. Håper at Stig også tar seg reisa hjem for å treffe meg. Så gleder jeg meg kjempemasse til å færra til by'n sammen med vennegjengen min!

Peace out! :O

Savn og sånn

All my single ladiiiiiiies :O
Hjertet mitt ligger på gulvet, as. Bare å tråkke på det! Hva skjer med at ingenting går den veien man vil, da? Jeg har mista håpet.. it's gone. Du skjønner sikkert ikke en drit, men det finnes noen som gjør det. Og de som gjør det forstår hvorfor håpet er borte vekk. Sim-salabim, lizzm. Jeg har holdt det oppe av egen vilje alt for lenge, og nå er det på en måte ikke vits lengre. Så jeg har sluppet håpet fri. Jeg har kasta det ut av henda mine som ei due og sett det dale ned i bakken og knuse. Så det så.

MEN! Jeg håper for deg, C. Så det så!

FERIE! NÅ!

Peace out!

Roomien min har fått seg blogg!

Ja, det er faktisk sant. Ellen-Pellen har fått seg blogg, og ironisk nok så heter den "ellpell.blogg.no" Skriver det her så alle folka fra fhs-en som leser innlegga mine får adda henne til friendlistene sine. Jeg synes det var unødvendig av henne å legge ut bilder av det rotete rommet vårt, though. Dask på lanken!

http://www.ellpell.blogg.no/ <- NOW!

Edit: Jeg hasta sånn med å skrive det her innlegget at jeg helt glemte å adde at jeg var en tur på legekontoret i går. Hadde time klokka halv åtte, og det var forferdelig. Uansett så klarte de ikke å finne ut hva som er galt med meg. Jeg ble målt blodtrykk på, lytta til med sånt der stetoskop, og jeg tok både urinprøve og blodprøve. Ingenting tyder på at noe er feil, men det må nevnes at blodprøva ikke har kommet tilbake ennå. Hvis de finner noe galt med blodprøva mi så blir jeg ringt opp og kalt inn igjen. Så nå sitter jeg her med blanda følelser. Jeg har veldig lyst til å bli kalt inn bare så jeg føler at jeg faktisk får oppklart noe i stedet for å sitte med denne følelsen av å bare være lat og udugelig. Men samtidig så ønsker jeg selvsagt ikke at det skal være noe galt med meg, det sier jo seg selv. Vente, vente...

Peace out!

Helg?

For en "spennende" helg dette her har vært. Nei, faktisk ikke. Faktisk så tror jeg at jeg kan gå så langt som å si at dette har vært en av de kjedeligste helgene i hele mitt liv. En sånn helg hvor en turer femten ganger fra rommet til tv-stua for å se om det fins liv, og hvor de aller fleste ikke en gang befinner seg på skolens område. Det er dritkjipt at jeg aldri får reist hjem en eneste helg fordi jeg bor for langt vekke. Jeg kan aldri velge vekk en eneste kjip helg på skolen, selv om alle folka jeg vanligvis henger med reiser hjem for å gjøre morsomme ting der i stedet. Jeg gleda meg aldri til helga var over når jeg bodde hjemme i Florø. Faktisk så var helga hele ukas høydepunkt. Nå er jeg glad for at helga snart er over, sånn at folk kommer tilbake til skolen og det endelig skjer et eller annet igjen. Er ikke meningen å bli helt emo her, men dette er Skjeberg... Trenger vel ikke si stort mer, for du sitter allerede og tenker "hvor i helvete er Skjeberg?" Jeg er sikker på at det finnes toppen 50 mennesker her utenom oss på skolen, og det finnes ikke noen pub eller noe utested i nærheten. Vi må ta taxi på lørdagene for å komme oss til Fredrikstad og taxien koster oss 500 spenn om vi reiser alene (og 100 om vi reiser med full taxi.) Blakk som jeg er så har jeg intet valg. Jeg er stranda i Skjeberg varje helg.

I feel alive. NAAAT!

Peace out!

Photoshoot med Julie

I går var litt av en arbeidsdag for lille meg. Først tok jeg bilder og edita til utstillingen som klassa mi skal ha i Fredrikstad, og etterpå bar det i studio for å være modell for Marius :) Når jeg allerede var oversminka som faen bestemte jeg meg like godt for å ha en liten kose-photoshoot med homegirl Julie. Det var kjempegøy, og selv om hun ikke er så dreven med kameraet så fikk vi tatt noen greie bilder (som jeg edita i overkant mye.)

Peace out!

Little miss February

Ny måned, nye muligheter. Denne måneden skal jeg prøve å gjøre alt bedre enn forrige måned! Fordi jeg tror at jeg kan mye bedre, nemlig!

I dag kom Ellen hjem med to søte gullfisker :) De heter det samme som de der to kara i Karpe Diem; Chiraq (?) og Magdi. Nå bor de i en bolle på den rotete pulten vår og svømmer rundt i ring. Jammen er de artige å se på! Hvis ikke så trenger jeg et liv :D

Blubb. Blubb. Blubb.

"YO RAKIM! SHOWTIME!!!"

Signing out! (2. Februar 09)

Peace out!

Skidag og hennes og mauritz =)

Siden jeg gjentatte ganger har faila å få med meg noen til Sarp eller Fredrikstad så kan jeg meddele at jeg har benytta meg av hennes og mauritz onlineshopen for aller første gang i historia! Var overraskende billig greit å handle derfra, synes jeg. Nå gleder jeg meg til jeg får varene i posten om sånn ca. ei uke =)

Ellers kan jeg fortelle at hele skolen reiste til Kongsberg i dag for å kose seg i skiløypa. Dvs. halvparten av oss hadde ikke ustyr til det eller penger til å leige (rekke opp hånda.) Jeg satt fire timer i strekk og spiste mat, konverserte og tegna i tegneblokka til Amanda. Hvorfor i helsikke kunne ikke vi bare fått blitt igjen på skolen?

Peace out!

Ryddig rom (!) og sugen på en bytur!

Tro det eller ei, men rommet til meg og Ellen er ryddig nå! Det sykeste er at vi bare brukte ca. en halvtime på ryddinga. Nå lukter det nyvaska her, og det går endelig ann å se gulvet igjen =) Ble som vanlig overraska over hvor mange ting vi hadde klart å tråkke på og ødelagt.

Jeg har så vanvittig lyst til å reise til Fredrikstad i dag! Jeg må kjøpe meg noen nye, fargerike klær for jeg er så lei av å gå rundt og være sort hele tida. Er over den greia der. Trenger noen nye ansiktsprodukter også. Jeg har aldri brydd meg stort om merkeklær og sånt der piss, men når det kommer til hudpleie så er jeg kresen som få, kanskje fordi huda mi ikke tåler så mye. Håper at jeg klarer å få med meg noen på reisa, så jeg slipper å dra alene for det er bare vanvittig kjipt. Er også redd for å aldri komme meg hjem igjen hvis jeg ikke er med noen som passer litt på.

Peace out!

Sinka og Lily

Nå er det ingen ukjent sak at jeg er blant verdens mest late personer. Ikke nok med at blodtrykket mitt er faretruende lavt, men jeg har alltid vært en av de der som konstant utsetter ting til morgendagen. Dette er ikke en positiv egenskap, for å si det mildt, og det blir alltid en helvetes masse ting å ta igjen neste morgen. Alt hoper seg opp og så sitter du der med så mye greier på samvittigheten at du ikke har tid til å gjøre annet og går inn i en eller annen form for sjokktilstand.

I dag holdt Ola, tideligere rektor ved Skjeberg fhs, et foredrag for oss på morgensamling der hvor han fortalte oss hvor viktig det er å ta ting når dem dukker opp og ikke skyve alt over på morgendagen, samt hvor viktig det også er at man ikke får for stort fravær og mister de to studiepoengene man får for oppholdet. Er det for sent for meg å snu dette nå? Fagfeltslæreren min, Anette, har fortalt meg at jeg har et skremmende stort fravær og at de sikkert må snakke om dette i lærerråd for å finne ut hva de skal gjøre for å hjelpe meg å komme meg gjennom. Jeg håper så inderlig at det ikke er for sent for meg, at jeg ikke har dreti skikkelig på leggen nå. Det var jo aldri meningen at dette året skulle gå i dass for meg, for helt siden ungdomskolen har jeg sett frem til et folkehøyskoleår og jeg tenkte at hvis det gikk til helvete med meg frem til da så skulle i alle fall alt bli mye enklere og bedre når jeg starta på folkehøyskole.

Jeg har ikke lyst til å ikke få gjennomført dette året her. Jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke! Jeg kommer til å miste motivasjonen for all tid hvis ikke en gang dette her funker for meg.



LILY ALLEN!


Gift deg med meg, for faen. Makan til dame skal du leite lenge etter! Lily mestrer alle sjangre, og søt er hun også. Er blitt helt avhengig av låtene hennes, jeg. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke hørte mer på henne tideligere. Det er og blir et myserium. De eneste låtene jeg hadde av henne på dataen før var "knock em out" og "smile." En skam, rett og slett. Nå har jeg hørt gjennom alt som ligger av henne på youtube, og jeg er frelst. Til dere som enda ikke har hørt fra denne dama; søk henne opp øyeblikkelig og last ned det som er å laste ned. Hvis dere har bra musikksmak så blir dere ikke skuffa!

Grrr!

Peace out!

Kozemoze anyone? Ikke? Ok...

Herre min hatt. Folkehøyskoler er som de fleste veit kjent for mye kosemosing. I mitt tilfelle er det svært lite kos å få nå for tiden. Irriterende er det da at hvor enn jeg går så enten sitter det eller ligger det folk og masserer hverandre, tukler med hverandres hår, holder rundt hverandre og stryker på hverandre. Jeg vil også ha en kosevenn! Men jeg kan ikke bare gå bort til noen og spørre!? Hvordan i alle dager skaffer man seg en kosevenn her på denne skolen? Jeg kjenner de fleste her og er god venn med mange, men ingen av dem faller det seg naturlig å kose med... Hvordan gjør dem det? Hvordan tar de det der steget fra å være gode pratevenner til å sitte og gni på hverandre? Jeg bare lurer, for dem der knepa vil jeg få greie på! Hvis jeg ikke får brukt opp kosekvota mi snart så er jeg sikker på at jeg sprenger. Jeg snakker ikke om noe kinky her, selv om det kanskje virker sånn. Småkosing bare. Så... kozemoze anyone? :/

Peace out!

Snusmus?

Jeg veit at dette er mitt tredje innlegg for dagen, men jeg føler meg veldig produktiv i dag og jeg ønsker ikke å lage så altfor lange innlegg fordi da er det ikke mange som gidder å lese dem.

Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om snusinga mi. Nå til dags er det jo nesten blitt hipt med jenter som snuser. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Jeg synes vel egentlig at dem som ikke allerede er avhengig bør holde seg langt unna, men jeg veit at siden jeg selv snuser så er det veldig få som egentlig bryr seg om slike utsagn fra meg.

Grunnen til at jeg selv starta var at jeg fikk kyssesyken i 2. klasse videregående (rundt juletider) da folk festa som mest. Jeg hadde ikke lyst på noen kjip nyttårsfeiring så jeg tydde til snus, ettersom jeg i starten fikk et lite kick av snusen. Som de fleste andre jenter starta også jeg med den søte, lille moccaen. Den sorte, vel og merke, ikke den rosa! Jeg passa på å snuse på sida sånn at ingen merka noe, så jeg kan trygt si at jeg ikke gjorde det for å prøve å være kul. Det værste jeg veit er vel egentlig dem der som snuser fordi dem tror det ser så vanvittig kult ut. Vel, etterhvert som tida gikk så merka jeg at det ikke holdt med den lille moccaen lengre, jeg ble nødt til å ty til sterkere saker. Jeg starta med skruff

tranebær, som i grunn både lukter og smaker piss. Varte ikke lenge før jeg skjønte at den ikke funka for meg, så da ble det grønn (original) i stedet.

Pussig nok tok det ikke lang tid før jeg merka at skruff original også ble for mild for meg, så jeg starta med skruff sterk (skremmende lik skruff løs.) Jeg jakta litt etter den der "høye" følelsen, skjønner du, så jeg var stadig nødt til å finne meg noe litt sterkere. Etter en stund ble jeg vant til sterk og det var da ting ble riktig ille. Jeg starta å snuse 2 skruff sterk om gangen! Heldigvis klarte mamma å få meg til å slutte med det når hun fikk snurten i det.

Nå til dags kan jeg "skryte" av å kjenne til alle merkene som er å finne her i Norge. Jeg har prøvd det meste, til og med snusen uten nikotin har jeg testa ut. Akkurat nå går det for det meste i general og nick & johnny, for det er de typene jeg synes smaker best. Sier heller ikke nei takk til en Göteborgs rapé i ny og ne, selv om den etter min mening smaker litt såpe i forhold til generalen.

Jeg begynner å se meg grundig lei av å hele tiden få høre hvor dritekkelt det er å snuse, selv om jeg veit at jeg selv tenkte akkurat det samme før jeg starta med det. Jeg kan godt skjønne hvorfor folk mener slikt når prototypen snuser er en kvisete tenåring som ser ut som ei kanin fordi leppa er fylt til randen av brun gugge som også renner ned langs sidene av kjeften hans. Men etter min mening er det mye bedre å snuse enn det er å røyke. Røyking setter seg i klærne og håret og påvirker dem som er rundt. Når jeg snuser så kan jeg i alle fall ha god samvittighet fordi jeg ikke ødelegger for noen andre enn meg selv.

Peace out!