Skidag og hennes og mauritz =)

Siden jeg gjentatte ganger har faila å få med meg noen til Sarp eller Fredrikstad så kan jeg meddele at jeg har benytta meg av hennes og mauritz onlineshopen for aller første gang i historia! Var overraskende billig greit å handle derfra, synes jeg. Nå gleder jeg meg til jeg får varene i posten om sånn ca. ei uke =)

Ellers kan jeg fortelle at hele skolen reiste til Kongsberg i dag for å kose seg i skiløypa. Dvs. halvparten av oss hadde ikke ustyr til det eller penger til å leige (rekke opp hånda.) Jeg satt fire timer i strekk og spiste mat, konverserte og tegna i tegneblokka til Amanda. Hvorfor i helsikke kunne ikke vi bare fått blitt igjen på skolen?

Peace out!

Ryddig rom (!) og sugen på en bytur!

Tro det eller ei, men rommet til meg og Ellen er ryddig nå! Det sykeste er at vi bare brukte ca. en halvtime på ryddinga. Nå lukter det nyvaska her, og det går endelig ann å se gulvet igjen =) Ble som vanlig overraska over hvor mange ting vi hadde klart å tråkke på og ødelagt.

Jeg har så vanvittig lyst til å reise til Fredrikstad i dag! Jeg må kjøpe meg noen nye, fargerike klær for jeg er så lei av å gå rundt og være sort hele tida. Er over den greia der. Trenger noen nye ansiktsprodukter også. Jeg har aldri brydd meg stort om merkeklær og sånt der piss, men når det kommer til hudpleie så er jeg kresen som få, kanskje fordi huda mi ikke tåler så mye. Håper at jeg klarer å få med meg noen på reisa, så jeg slipper å dra alene for det er bare vanvittig kjipt. Er også redd for å aldri komme meg hjem igjen hvis jeg ikke er med noen som passer litt på.

Peace out!

Sinka og Lily

Nå er det ingen ukjent sak at jeg er blant verdens mest late personer. Ikke nok med at blodtrykket mitt er faretruende lavt, men jeg har alltid vært en av de der som konstant utsetter ting til morgendagen. Dette er ikke en positiv egenskap, for å si det mildt, og det blir alltid en helvetes masse ting å ta igjen neste morgen. Alt hoper seg opp og så sitter du der med så mye greier på samvittigheten at du ikke har tid til å gjøre annet og går inn i en eller annen form for sjokktilstand.

I dag holdt Ola, tideligere rektor ved Skjeberg fhs, et foredrag for oss på morgensamling der hvor han fortalte oss hvor viktig det er å ta ting når dem dukker opp og ikke skyve alt over på morgendagen, samt hvor viktig det også er at man ikke får for stort fravær og mister de to studiepoengene man får for oppholdet. Er det for sent for meg å snu dette nå? Fagfeltslæreren min, Anette, har fortalt meg at jeg har et skremmende stort fravær og at de sikkert må snakke om dette i lærerråd for å finne ut hva de skal gjøre for å hjelpe meg å komme meg gjennom. Jeg håper så inderlig at det ikke er for sent for meg, at jeg ikke har dreti skikkelig på leggen nå. Det var jo aldri meningen at dette året skulle gå i dass for meg, for helt siden ungdomskolen har jeg sett frem til et folkehøyskoleår og jeg tenkte at hvis det gikk til helvete med meg frem til da så skulle i alle fall alt bli mye enklere og bedre når jeg starta på folkehøyskole.

Jeg har ikke lyst til å ikke få gjennomført dette året her. Jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke! Jeg kommer til å miste motivasjonen for all tid hvis ikke en gang dette her funker for meg.



LILY ALLEN!


Gift deg med meg, for faen. Makan til dame skal du leite lenge etter! Lily mestrer alle sjangre, og søt er hun også. Er blitt helt avhengig av låtene hennes, jeg. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke hørte mer på henne tideligere. Det er og blir et myserium. De eneste låtene jeg hadde av henne på dataen før var "knock em out" og "smile." En skam, rett og slett. Nå har jeg hørt gjennom alt som ligger av henne på youtube, og jeg er frelst. Til dere som enda ikke har hørt fra denne dama; søk henne opp øyeblikkelig og last ned det som er å laste ned. Hvis dere har bra musikksmak så blir dere ikke skuffa!

Grrr!

Peace out!

Kozemoze anyone? Ikke? Ok...

Herre min hatt. Folkehøyskoler er som de fleste veit kjent for mye kosemosing. I mitt tilfelle er det svært lite kos å få nå for tiden. Irriterende er det da at hvor enn jeg går så enten sitter det eller ligger det folk og masserer hverandre, tukler med hverandres hår, holder rundt hverandre og stryker på hverandre. Jeg vil også ha en kosevenn! Men jeg kan ikke bare gå bort til noen og spørre!? Hvordan i alle dager skaffer man seg en kosevenn her på denne skolen? Jeg kjenner de fleste her og er god venn med mange, men ingen av dem faller det seg naturlig å kose med... Hvordan gjør dem det? Hvordan tar de det der steget fra å være gode pratevenner til å sitte og gni på hverandre? Jeg bare lurer, for dem der knepa vil jeg få greie på! Hvis jeg ikke får brukt opp kosekvota mi snart så er jeg sikker på at jeg sprenger. Jeg snakker ikke om noe kinky her, selv om det kanskje virker sånn. Småkosing bare. Så... kozemoze anyone? :/

Peace out!

Snusmus?

Jeg veit at dette er mitt tredje innlegg for dagen, men jeg føler meg veldig produktiv i dag og jeg ønsker ikke å lage så altfor lange innlegg fordi da er det ikke mange som gidder å lese dem.

Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om snusinga mi. Nå til dags er det jo nesten blitt hipt med jenter som snuser. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Jeg synes vel egentlig at dem som ikke allerede er avhengig bør holde seg langt unna, men jeg veit at siden jeg selv snuser så er det veldig få som egentlig bryr seg om slike utsagn fra meg.

Grunnen til at jeg selv starta var at jeg fikk kyssesyken i 2. klasse videregående (rundt juletider) da folk festa som mest. Jeg hadde ikke lyst på noen kjip nyttårsfeiring så jeg tydde til snus, ettersom jeg i starten fikk et lite kick av snusen. Som de fleste andre jenter starta også jeg med den søte, lille moccaen. Den sorte, vel og merke, ikke den rosa! Jeg passa på å snuse på sida sånn at ingen merka noe, så jeg kan trygt si at jeg ikke gjorde det for å prøve å være kul. Det værste jeg veit er vel egentlig dem der som snuser fordi dem tror det ser så vanvittig kult ut. Vel, etterhvert som tida gikk så merka jeg at det ikke holdt med den lille moccaen lengre, jeg ble nødt til å ty til sterkere saker. Jeg starta med skruff

tranebær, som i grunn både lukter og smaker piss. Varte ikke lenge før jeg skjønte at den ikke funka for meg, så da ble det grønn (original) i stedet.

Pussig nok tok det ikke lang tid før jeg merka at skruff original også ble for mild for meg, så jeg starta med skruff sterk (skremmende lik skruff løs.) Jeg jakta litt etter den der "høye" følelsen, skjønner du, så jeg var stadig nødt til å finne meg noe litt sterkere. Etter en stund ble jeg vant til sterk og det var da ting ble riktig ille. Jeg starta å snuse 2 skruff sterk om gangen! Heldigvis klarte mamma å få meg til å slutte med det når hun fikk snurten i det.

Nå til dags kan jeg "skryte" av å kjenne til alle merkene som er å finne her i Norge. Jeg har prøvd det meste, til og med snusen uten nikotin har jeg testa ut. Akkurat nå går det for det meste i general og nick & johnny, for det er de typene jeg synes smaker best. Sier heller ikke nei takk til en Göteborgs rapé i ny og ne, selv om den etter min mening smaker litt såpe i forhold til generalen.

Jeg begynner å se meg grundig lei av å hele tiden få høre hvor dritekkelt det er å snuse, selv om jeg veit at jeg selv tenkte akkurat det samme før jeg starta med det. Jeg kan godt skjønne hvorfor folk mener slikt når prototypen snuser er en kvisete tenåring som ser ut som ei kanin fordi leppa er fylt til randen av brun gugge som også renner ned langs sidene av kjeften hans. Men etter min mening er det mye bedre å snuse enn det er å røyke. Røyking setter seg i klærne og håret og påvirker dem som er rundt. Når jeg snuser så kan jeg i alle fall ha god samvittighet fordi jeg ikke ødelegger for noen andre enn meg selv.

Peace out!

Bomba horehus!

Tideligere har jeg nevnt at jeg bor sammen med ei som heter Ellen, her på folkehøyskolen. Det jeg derimot ikke har nevnt er at jeg og Ellen er skolens mest uryddige vesener. Vi er fryktelig ille hver for oss, så da kan du vel nesten tenke deg hvordan det ser ut når vi bor sammen. I går bestemte vi oss for at vi skulle rydde, ettersom det er flere uker (rettere sagt måneder) siden vi sist såg gulvet vårt. Det starta veldig bra, men så gav vi opp. Kanskje ikke så rart at en mister motet når rommet ser ut som et bomba horehus?

Noe av det mest spennende vi fant under alt drittet var en stor colaflekk som sånn ca. alt som låg på gulvet var festa til, og en stor flekk med nuddelsaft som stinka piss. Rommet vårt er helt sikkert helsefarlig til tusen, men det er sånn vi liker det. Hjemmekoslig kaller vi det ;) Nå har vi egentlig blitt enig om å ha fast "ryddedag" hver mandag, men det er enklere sagt enn gjort. I går var det faktisk Ellen som gav opp først.

Nå sitter jeg her og vurderer om jeg skal gidde å ta siste resten av oppryddinga i dag, eller bare sløyfe det slik jeg har blitt god til. Mandag som kommer er det rominspeksjon så det bør i alle fall se greit ut til da. Ønsk meg lykke til, for det trenger jeg.

Peace out!

My computer has teh downs and mah camera is back on track!

Begynner å bli temmelig lei av at dataen min alltid streiker! Nå har den streika fire ganger så langt dette året, og det slakker meg skikkelig ned i læreprosessen. Nå for tida driver vi å lærer hvordan vi skal bruke photoshop, og da er det temmelig greit å ha en data å arbeide på. Vi har èn eneste skoledata i klasserommet, og det er ikke jeg som har førsterett til den. Av denne grunn blir jeg sittende og måpe ut i lufta, noe som igjen fører til at folk tror jeg er et hundre prosent useriøs og ikke har noe på skolen å gjøre i det hele tatt. Jeg har prøvd å få dataeksperten Jarle til å ta en titt på dataen min, men han kan ikke fortelle meg med sikkerhet hva det er for noe. Bruttern har klart å fikse den før for meg, men han bor i Bergen så det blir vanskelig for han å hjelpe meg nå. Jeg tror egentlig ikke at det er noen vits for meg å sende inn dataen til reperasjon hos Dell, ettersom den sikkert ikke blir ferdigrepparert og tilbakesendt før vi er ferdige med hele skoleåret. En kan si at jeg er oppgitt... Drittdata!

Kameraet mitt har også streika en lang stund, men i dag funka det faktisk igjen på mystisk vis. Tideligere har det bare tatt umåtelig uskarpe bilder, noe som har gjort meg meget umotivert. Nå gleder jeg meg til å ta bra bilder igjen, faktisk kan jeg knapt vente ;) Jeg har lyst til å få med meg noen hawte chicks ned i fotostudiet slik at vi kan ha en session som vil ta pusten av alle og enhver som ser bildene etterpå. Jeg skal nemlig ta portrett av meg selv og jeg ønsker å gjøre dette iført dress og en kledelig mustache, og med to-tre av jentene i klassen ved min side - james bond-style ;)

Peace out!

Pickles anyone?

For noen uker siden oppdaga jeg noe fantastisk, nemlig et tv-show med navn "The Marley Show." Marley show er et amerikansk talkshow som er delt inn i fire deler. Første tar for seg unger som har gått berserk, f.eks. 13-14 år gamle jenter som prostituerer seg for en brus, som har ligget med 15 forskjellige menn over 300 ganger til sammen, bruker dop, og slår og banker opp familiene sine. Andre del tar for seg parforhold hvor en eller flere har vært utro, svært ofte med en bestevenn eller over 5 forskjellige kvinner. Den tredje delen tar for seg mødre som ønsker å finne den biologiske faren til løsungen sin, og ofte drar disse kvinnfolka med seg opptil 5 kandidater inn i salen for så å oppdage at det ikke er noen av dem. Men det er den fjerde delen jeg ønsker å snakke mest om, nemlig den delen som tar for seg syke fobier og tilbyr hjelp til dem som har de.

En kan si jeg fikk meg ett latterkick når ei stakkarslig jente entra scena og fortalte at hun er dritredd for pickles. Hvis hun kom noe sted i nærheten av en pickle så skrek hun og bar seg og fikk nesten ikke puste. Ekstra morsomt var det at denne jenta faktisk jobba på en restaurant hvor de serverte pickles. Hun kunne fortelle at hvis hun betjente en kunde som ønska pickles på maten ble hun nødt til å finne på løgner, eller la være å høre på ordren deres.

Jeg gikk litt i tankeboksen etter den der episoden med maurey show. Hvor mange forbier fins egentlig der ute, men som vi ikke har kjennskap til? En annen jente på showet var jo livende redd for bomull. Bomull! Hun turte ikke å skifte bleier på ungen sin fordi hun var redd for at bomullen skulle sprette ut av bleia og gå til angrep på henne, og om kveldene hadde hun mareritt om en bomullmann som var etter henne og prøvde å kvele henne.

Det er dritenkelt å le av disse fobiene, men selv er jeg dritredd for høyder, høy fart, insekter og dypt vann. Det er ingen som ler av meg... Har jeg noen som helst slags rett å finne underholdning i disse stakkars jentenes fobier? Den siste tiden er det mange som har turt å være åpne om deres ballongfobi. Før var det helt utenkelig at noen som helst kunne være redde for ballonger. Personlig så tror jeg at det er vel og bra at Maurey gjør verden oppmerksom på at det finnes fobier for nesten alt, slik at folk får bedre forståelse for dem, men en del av meg tror at det vil ta lang tid før picklesdama og bomullsdama vil bli respektert igjen etter det der showet.

Ellen som jeg bor med påstår å ha snusfobi. Hver gang hun ser en snus ligge på gulvet eller et annet sted på rommet vårt så freaker hun helt ut og hyler etter meg at jeg blir nødt til å fjerne den umiddelbart. Jeg har mange ganger spøkt med henne og sagt at om jeg noensinne ønsker henne å holde seg unna noe så skal jeg bare bygge en vegg med snus rundt slik at hun ikke tør å nærme seg. For et par dager siden spøkte jeg med henne og sa at jeg hadde putta en snus i senga hennes og det var så vidt at hun turte å legge seg etterpå! Om dette faktisk er en fobi eller om Ellen bare overdriver og tøyser med meg er vanskelig å si sånn her og nå, men morsomt er det i alle fall når jeg løper etter henne med en snus og hun skriker og bærer seg som om det skulle ha vært satan selv jeg holdt i henda.

Peace out!

Bra/Dårlig

Etter å ha titta litt på bloggen til søte Heidi, så har jeg funnet ut at jeg også har lyst til å liste opp hva jeg synes er bra og hva jeg synes er dårlig med å være på folkehøyskole. Det er ikke BARE fryd og gammen med folkehøyskole, skal du vite. Noen ting kan være ganske tøffe å takle, også for oss sløve folk som ikke gidder å hoppe rett til videre utdanning på høyskole.

BRA:
-Masse nye venner som jeg kan henge med hele døgnet
-Prima opplæring i noe man faktisk interesserer seg for
-Avstand fra foreldre/mer selvstendighet
-Beliggenhet bare 2 timer fra Oslo ;)
-Masse snaxy mannfolk
-Ulike morsomme temafag som bl.a. kjeramikk
-Frie tøyler nesten hele dagen slik at en kan gjøre det en vil

DÅRLIG:
-Tørt brød i matsalen
-Snitzel til middag minst tre ganger i uken
-Bare to dusjer fordelt på en hel gang med jenter (krise)
-Kaldt vann i dusjen som et resultat av det øvrige
-Klorvann i springen
-Minimalt privatliv
-Dårlig råd til å gjøre noe som helst utenfor skolens område



Peace out!

Fullstendig herpa døgnrytme!

Jeg er aldri våken om dagen lengre. Jeg møter jo selvsagt opp til klassetimene, men så snart de er ferdig og jeg ikke har noen temafag så bærer det rett i seng. Helgene er aller værst, da, i og med at jeg ikke egentlig trenger å stå opp i det hele tatt når det er helg. Denne helgen har jeg sovet absolutt hele tiden unntatt om natta. Det kan vel neppe være noe sunt? Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har herpa døgnrytme her på skolen, men jeg har enda til gode å snakke med noen som faktisk har det like ille som meg selv, eller værre. Jeg har prøvd å holde meg våken gjennom en hel dag så jeg klarer å sove om natta, men jeg ender bare med å duppe av når jeg skal hente noe på rommet mitt og setter meg på senga. Jeg har også prøvd å sove om natta, men da kjenner jeg meg rastløs og øya vil ikke igjen, så jeg blir nødt til å finne på noe. Noen som veit om en mirakelkur som kan hjelpe meg å få døgnrytma mi tilbake til det normale?

Peace out!

Elevkveld og nattcup

I går fremførte vi altså elevkvelden vår, og jammen ble det suksess! Selv om generalprøva gikk rett i dass så var alle sammen skjerpa til fremføringa, og samtlige gjorde en fantastisk innsats! Vi fikk utrolig masse skryt etterpå av både lærerne og folka som såg på.

Jeg hadde den største rolla av alle sammen, som fyllik på cruise, og det var ikke særlig vanskelig å leve seg inn i den rolla. Marius spilte transvestitt, og jeg tror ikke at en gutt med skjegg kan se bedre ut som kvinne enn det han gjorde i går.

Hvis du ønsker å lese omtalen av elekvelden så kan du klikke deg inn på linken nedenfor:
http://www.skjeberg.fhs.no/?itemid=1874

NATTCUUUUUUUP!
I kveld var det fotball-nattcup. Jeg har ikke spilt fotball siden jeg gikk på barneskolen, og det var flere som merka at jeg mangla skills. Jeg ble sendt ut på bana for å spille spiss, og hadde ikke den fjerneste anelse om hva det ville si. Noen på det andre laget måtte fortelle meg hva jeg skulle gjøre, og det var ikke så veldig morsomt. Vi fikk ikke spilt mer enn to kamper før det hele var over for oss. Den første kampen tapte vi 0-7, og den andre kampen tapte vi 0-2. Heldigvis var det veldig få av oss som synes at tapet var av betydning, for vi visste på forhånd at vi ikke hadde store sjansen. Gutta som spilte var hundre ganger bedre enn oss, men selv de kom ikke til finalen. Vi får satse på at vi får en revansj før skoleåret er omme.

Peace out!

Filmkveld!

Nå er det full rulle på skolen fordi vi holder på å ordne elevkveld. Alle sammen er dritslitne av å jobbe hele dagene. Derfor er det fint at man har muligheten til å chille med en film etterpå :) Nå har vi hatt fem filmkvelder på rad, og vi har sett The ring, the ring 2, how high, I now prenounce you Chuck and Larry og nightwatch. Med vi menes i hovedsak meg og Zeid, men også Kristian, Camila og Simen har vært med til tider. Jeg er egentlig ikke så veldig glad i the ring filmene, men i godt selskap funker de fett. Ellers er Chuck and Larry en dritbra film, og samma med how high. Den siste filmen vi såg, nightwatch, var heller skuffende. Det var egentlig en utrolig forvirrende film, og vi skjønte sånn ca. halvparten eller mindre av det som foregikk på skjermen. Må også legge til at det ikke hjalp at dem snakka russisk. MEN! I morra skal vi se 28 days later, og det gleder jeg meg til for jeg elsker den filmen og oppfølgeren. Ellers er det vel ikke så mye å si, annet enn at jeg virkelig håper at elevkvelden vår i morra blir en suksess, etter all denne øvinga. Alle har ofra blod, svette og tårer, så dere BØR le! Hvis dere ikke ler, Skjebergfolk, så blir det faen meg bråk! :)

Peace out!