For noen uker siden oppdaga jeg noe fantastisk, nemlig et tv-show med navn "The Marley Show." Marley show er et amerikansk talkshow som er delt inn i fire deler. Første tar for seg unger som har gått berserk, f.eks. 13-14 år gamle jenter som prostituerer seg for en brus, som har ligget med 15 forskjellige menn over 300 ganger til sammen, bruker dop, og slår og banker opp familiene sine. Andre del tar for seg parforhold hvor en eller flere har vært utro, svært ofte med en bestevenn eller over 5 forskjellige kvinner. Den tredje delen tar for seg mødre som ønsker å finne den biologiske faren til løsungen sin, og ofte drar disse kvinnfolka med seg opptil 5 kandidater inn i salen for så å oppdage at det ikke er noen av dem. Men det er den fjerde delen jeg ønsker å snakke mest om, nemlig den delen som tar for seg syke fobier og tilbyr hjelp til dem som har de.
En kan si jeg fikk meg ett latterkick når ei stakkarslig jente entra scena og fortalte at hun er dritredd for pickles. Hvis hun kom noe sted i nærheten av en pickle så skrek hun og bar seg og fikk nesten ikke puste. Ekstra morsomt var det at denne jenta faktisk jobba på en restaurant hvor de serverte pickles. Hun kunne fortelle at hvis hun betjente en kunde som ønska pickles på maten ble hun nødt til å finne på løgner, eller la være å høre på ordren deres.
Jeg gikk litt i tankeboksen etter den der episoden med maurey show. Hvor mange forbier fins egentlig der ute, men som vi ikke har kjennskap til? En annen jente på showet var jo livende redd for bomull. Bomull! Hun turte ikke å skifte bleier på ungen sin fordi hun var redd for at bomullen skulle sprette ut av bleia og gå til angrep på henne, og om kveldene hadde hun mareritt om en bomullmann som var etter henne og prøvde å kvele henne.
Det er dritenkelt å le av disse fobiene, men selv er jeg dritredd for høyder, høy fart, insekter og dypt vann. Det er ingen som ler av meg... Har jeg noen som helst slags rett å finne underholdning i disse stakkars jentenes fobier? Den siste tiden er det mange som har turt å være åpne om deres ballongfobi. Før var det helt utenkelig at noen som helst kunne være redde for ballonger. Personlig så tror jeg at det er vel og bra at Maurey gjør verden oppmerksom på at det finnes fobier for nesten alt, slik at folk får bedre forståelse for dem, men en del av meg tror at det vil ta lang tid før picklesdama og bomullsdama vil bli respektert igjen etter det der showet.
Ellen som jeg bor med påstår å ha snusfobi. Hver gang hun ser en snus ligge på gulvet eller et annet sted på rommet vårt så freaker hun helt ut og hyler etter meg at jeg blir nødt til å fjerne den umiddelbart. Jeg har mange ganger spøkt med henne og sagt at om jeg noensinne ønsker henne å holde seg unna noe så skal jeg bare bygge en vegg med snus rundt slik at hun ikke tør å nærme seg. For et par dager siden spøkte jeg med henne og sa at jeg hadde putta en snus i senga hennes og det var så vidt at hun turte å legge seg etterpå! Om dette faktisk er en fobi eller om Ellen bare overdriver og tøyser med meg er vanskelig å si sånn her og nå, men morsomt er det i alle fall når jeg løper etter henne med en snus og hun skriker og bærer seg som om det skulle ha vært satan selv jeg holdt i henda.
En kan si jeg fikk meg ett latterkick når ei stakkarslig jente entra scena og fortalte at hun er dritredd for pickles. Hvis hun kom noe sted i nærheten av en pickle så skrek hun og bar seg og fikk nesten ikke puste. Ekstra morsomt var det at denne jenta faktisk jobba på en restaurant hvor de serverte pickles. Hun kunne fortelle at hvis hun betjente en kunde som ønska pickles på maten ble hun nødt til å finne på løgner, eller la være å høre på ordren deres.Jeg gikk litt i tankeboksen etter den der episoden med maurey show. Hvor mange forbier fins egentlig der ute, men som vi ikke har kjennskap til? En annen jente på showet var jo livende redd for bomull. Bomull! Hun turte ikke å skifte bleier på ungen sin fordi hun var redd for at bomullen skulle sprette ut av bleia og gå til angrep på henne, og om kveldene hadde hun mareritt om en bomullmann som var etter henne og prøvde å kvele henne.
Det er dritenkelt å le av disse fobiene, men selv er jeg dritredd for høyder, høy fart, insekter og dypt vann. Det er ingen som ler av meg... Har jeg noen som helst slags rett å finne underholdning i disse stakkars jentenes fobier? Den siste tiden er det mange som har turt å være åpne om deres ballongfobi. Før var det helt utenkelig at noen som helst kunne være redde for ballonger. Personlig så tror jeg at det er vel og bra at Maurey gjør verden oppmerksom på at det finnes fobier for nesten alt, slik at folk får bedre forståelse for dem, men en del av meg tror at det vil ta lang tid før picklesdama og bomullsdama vil bli respektert igjen etter det der showet.
Ellen som jeg bor med påstår å ha snusfobi. Hver gang hun ser en snus ligge på gulvet eller et annet sted på rommet vårt så freaker hun helt ut og hyler etter meg at jeg blir nødt til å fjerne den umiddelbart. Jeg har mange ganger spøkt med henne og sagt at om jeg noensinne ønsker henne å holde seg unna noe så skal jeg bare bygge en vegg med snus rundt slik at hun ikke tør å nærme seg. For et par dager siden spøkte jeg med henne og sa at jeg hadde putta en snus i senga hennes og det var så vidt at hun turte å legge seg etterpå! Om dette faktisk er en fobi eller om Ellen bare overdriver og tøyser med meg er vanskelig å si sånn her og nå, men morsomt er det i alle fall når jeg løper etter henne med en snus og hun skriker og bærer seg som om det skulle ha vært satan selv jeg holdt i henda. Peace out!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar