Jeg har rydda rommet!!

Nei, det er faktisk ikke kødd! Jeg har rydda rommet mitt i dag, med assistanse fra ingen ringere enn skolens kjernekar, Zeid! Skal si deg det er herlig å slappe av for seg selv, nå. Tror Ellen får seg et realt sjokk når hun kommer hjem igjen fra Zambia og ser hva jeg har gjort mens hun var vekke. Jeg har laga et vennebilde til henne, også, som jeg har hengt opp over nattlampa hennes ;) Kort stund etter at jeg fortalte folk hva jeg hadde brukt seks timer av dagen min på, så ble rommet mitt til rene turistattraksjonen for de andre folka på skolen. Tror det var en 5-6 stykker som titta inn bare for å bevitne dette mirakelet. Jeg er dritstolt nå, og for å toppe det hele så vaska jeg sengetøyet mitt siden det ikke passer seg å sove i noe som kjennes som en grusmatte når rommet lukter av frisk grønnsåpe og min beste parfyme (som jeg spraya rundt med bare fordi jeg lufta ut og noen dumskaller røyka rett nedafor og forurensa rommet mitt!) Hipp hurra for meg og det nyvaska og nyrydda rommet mitt! ;)

Peace out!

Gittarhero i bare dyna

Jeg har overnatta hos Camila to dager på rad, og i går skjedde det noe litt spesielt. Vi gikk og la oss sånn i halv ett-tida, og vi hadde tenkt å sove, men det skjedde ikke... I stedet ble vi liggende å prate sammen om alt og ingenting, og når klokka var nærmere fire bestemte vi oss for å hoppe inn til tv-stua, med dynene rundt oss, for litt serious guitar hero gaming. Det må nevnes at Camila hadde spurt meg sånn fire ganger tideligere, men jeg var ikke overtrøtt nok tideligere. Uansett, så satt vi der usminka og lattermilde og mora oss som bare faen. Ingen av oss var spesielt flinke i vår tilstand. Jeg var utrolig klam i henda og Camila fikk vondt i fingerene sine. Vi har nok blitt litt vel avhengige av guitar hero. Akkurat nå spiller jeg på hard, og Camila har blitt veldig flink på medium. Kanskje vi slenger oss inn i tv-stua i natt og ;) Hvem veit.


Peace out!

Gullfiskhysteria og mennesker uten sosiale antenner

Jeg blir så oppgitt over at en viss person driver og påstår at de jeg henger med er dumme folk. Hva ønsker du egentlig å oppnå? Tror du virkelig at jeg slutter å henge med noen bare fordi du synes at de ikke er bra nok? Ingen er jo bra nok for deg. Du går rundt alene og mangler sosiale antenner, og så klager og syter du til meg om at jeg burde henge med bedre. Jeg gidder ikke sånt der, as.

Ellers kan jeg meddele at Kathrine har kjøpt seg gullfisk! Hun blir nå nr 4 (av de jeg veit om) som skaffer seg fisk på skolen. Tideligere har Nina, Ellen og Rikke gått til innkjøp av fisk. Det er jo bare koslig, det, men personlig synes jeg det er greiere med dyr man kan kose med. F.eks. marsvin! De er søte de! Jeg kunne ønske at det gikk ann å skaffe seg marsvin på skolen, men det blir selvsagt umulig i og med at det er så mange allergikere her. Og hvor skulle jeg liksom ha gjort av dyret etter skoleslutt? Det er jo nesten umulig å skaffe seg hybel når man har husdyr med seg. Det er megatrasig, med tanke på at man gjerne har godt av å bo sammen med et dyr når man flytter for seg selv.

Nuvel... Jeg får kose på Nina i stedet, så lenge jeg går her. Hun er søt, hun!

Peace out!

Houston, we have a problem...

Det er velkjent at jeg er vimsete som få, og nå har jeg virkelig gjort det. Minnekortet til speilrefleksen min står i dataen til Ellen, som nå har reist av gårde til Zambia på klassetur. Jeg trenger det minnekortet før jeg skal til New York, så jeg føler virkelig tidspress på meg. Jeg ser ikke noen annen utvei enn å spørre mamma om en tidlig bursdagsgave fra henne. Jeg trenger ny minnebrikke og nytt objektiv til kameraet mitt asap. Hvis hun går med på dette så tror jeg nesten at jeg blir verdens lykkeligste jente!

Jeg får sommerfugler i magen bare jeg tenker på New York, nå. Det nærmer seg virkelig avreise og jeg gleder meg som få. Jeg har bestemt meg for hva jeg ønsker å ta bilder av til fotoboka mi, men jeg skal prøve å holde det hemmelig frem til jeg er ferdig med hele greia. Det blir vanskelig, tror jeg.

Peace out!

Jeg går i blinde...

-Fremtidig Lene?-

Jeg er så uforsiktig. Jeg tenker aldri på meg selv, kan ikke ta vare på den kroppen jeg er tildelt. Som om ikke kroppen min var nok messed up fra før av, så har jeg nå også klart å ødelegge øya mine så til de grader. Jeg har liksom aldri helt brydd meg om den der vedlikeholdsgreia for linser. Jeg bare slenger linsene på meg og så sover jeg like gjerne med dem (selv om min type linser skal tas av om natta), og går med dem 2 måneder over tid (det er 1 måneds-linser.) I dag verka det venstre øyet mitt så mye når jeg stod opp at jeg ble nødt til å ta ut den inntørka linsa jeg gikk med og jeg går nå rundt i blinde. Jeg hadde egentlig tenkt å bestille nye linser når jeg var hjemme hos mammaen min i ferien, men jeg glemte å ta med meg linseembalasjen så slik ble det desverre ikke, og i og med at jeg også presterte å glemme igjen mobilladeren min i Florø så har jeg ikke hatt noen mulighet til å ringe mamma og fikse nye linser til nå. Hun sa at hun skulle sende meg mobilladeren på søndag, men det skjedde ikke, for da hadde jeg hatt den til nå. Jeg er nødt til å ringe henne fordi lensway-kontoen er oppretta i hennes navn, så jeg har ikke mulighet til å bestille linser til meg selv på egenhånd. Jeg fikk heller ikke gratulert mamma med bursdagen hennes som var i går. Det var nitrist! Jeg hadde jo til og med avtalt med de jeg jobba sammen med i Firdaposten at mamma skulle komme i avisa på bursdagen sin, men jeg fikk ikke ringt dem og avtalt hva som skulle stå. Hvis du lurer, så sitter jeg nå med huet bokstavelig talt klistra til skjermen, for å kunne se at jeg skriver riktig. Å herre min hatt... hvorfor tok jeg ikke bare et selvportrett til den der forfallsutstillinga, for det hadde passa seg.

Lene, du må lære deg å passe på deg selv! Blæ.

Peace out!

Snusmumrikke skal trappe ned snusinga!

Ja, nå er det offisielt!

I dag prata jeg med søte Heidi som fortalte meg om sine katastrofale utgifter etter tre års snusforbruk. Jeg fortalte henne tilbake at jeg har følt meg så uggen i det siste og helt skjønner hva det kan komme av. Da begynte Heidi å prate om at det sikkert var årene mine som hadde snurpa seg sammen og var blitt tette, siden jeg snuser konstant. På den måten fikk vel sikkert ikke blodet strømme like fritt gjennom som tideligere. Siden jeg er utrolig ømfintlig til all snakk om involler og sånn så ble jeg jævlig kvalm, og skjønte at nå er det på tide at jeg også gjør noe med snusinga mi! Jeg må ta i ett tak for å bedre helsa mi. Snusen har rett og slett tatt kontroll over meg, og jeg merker at den snart har vunnet hele kroppen min. Det jeg egentlig mener er at jeg har vært dritslapp og elendig i mange måneder og jeg har vært hos legen men der klarer de ikke å finne noe galt med verken urinprøver eller boldprøver eller blodtrykk eller noe som helst. Selv om mamma hele tiden har fortalt meg at det er snusinga som har skylda, så har jeg aldri helt trodd på det. Jeg veit jo hvordan mamma er; hun skylder alltid på snusen være seg at jeg har kviseutbrudd, vondt i magen, huepine, eller feber. "Du snuser jo, så hva forventer du?" Men nå har det gått opp et lys for meg. Det KAN ikke være noe annet! Jeg snuser mer enn alle guttene her til sammen, og det må jo gjøre et eller annet med meg.

Forhåpentligvis er snus ute av livet mitt for godt etter at den bleiepåsan som jeg sitter og smatter på nå er blitt smakløs. Takk, Heidi, for at du prata vett i meg! Og unnskyld mamma for at jeg trodde du bare snakka piss! Her skal det bli årnings!

Peace out!

Alle dagene som gikk, ikke visste jeg at de var livet!

I dag kom jeg til å tenke på at jeg har sløst sånn ca. 5 år av livet mitt på absolutt nada. Jeg har ikke gjort noe som er verdt å huske, egentlig. Litt leit, for nå er jeg jo voksen. Jeg kan ikke være 15 nå lengre, for nå er det for seint. Jeg føler på en måte at alle andre gjør så mye, hele tiden, og at de har masse bra minner og styr om alt det artige som de har gjort. Men jeg kan egentlig ikke huske noe spesifikt som har vært sånn banebrytende artig. Hvorfor kan jeg ikke det? Er jeg mer enn normalt kjedelig? Tror det, as. Jeg har i alle fall bestemt meg for å skape mange minner fremover. Gidder ikke å sitte mer på rommet mitt nå. Når jeg er 80 (hvis jeg i det hele tatt blir så gammel, for det skal sies at jeg har et lusent kosthold og mosjonerer mindre enn ei skilpadde), så vil jeg tenke tilbake på ungdomsåra mine som en tid fylt med morro og spenning. Jeg vil rett og slett være stolt av at jeg kasta meg ut i morroa og levde som om det ikke fantes noen morradag. Akkurat nå kan jeg ikke skryte av annet enn at jeg mest sannsynlig er den personen i verden som sover mest og waster mest tid på å se ut i lufta.

Ellers må jeg fortelle at den store dagen har kommet! I dag skal nemlig Bilde og Kommunikasjon ha fotoutstilling i Fredrikstad! Jeg kan allikevel ikke si at jeg gleder meg sånn hensynsløst mye. Det har seg slik at det er obligatorisk for alle de andre fagfelta å møte opp, og det fører til at veldig mange synes vi er dritkjipe og slenger dritt til oss om at de mye heller vil ha fravær enn å stille opp. På den annen side, hvor mange hadde gadda å møte opp hvis det ikke var obligatorisk? Jeg tror egentlig at svaret er så godt som null. Eller, kanskje en tre-fire av de nærmeste vennene. Uansett, så blir det veldig leit at folk skal føle seg tvunget og at vi liksom skal føle oss skyldige for å ha lagt ned masse arbeid i noe som vi tilsynelatende er alene om å bry oss om. Jeg håper for guds skyld at vi får fine tilbakemeldinger og at folk ikke surmuler alt for masse. Etter utstillingen skal jeg legge inn noen bilder derfra!

Peace out!