Jeg går i blinde...

-Fremtidig Lene?-

Jeg er så uforsiktig. Jeg tenker aldri på meg selv, kan ikke ta vare på den kroppen jeg er tildelt. Som om ikke kroppen min var nok messed up fra før av, så har jeg nå også klart å ødelegge øya mine så til de grader. Jeg har liksom aldri helt brydd meg om den der vedlikeholdsgreia for linser. Jeg bare slenger linsene på meg og så sover jeg like gjerne med dem (selv om min type linser skal tas av om natta), og går med dem 2 måneder over tid (det er 1 måneds-linser.) I dag verka det venstre øyet mitt så mye når jeg stod opp at jeg ble nødt til å ta ut den inntørka linsa jeg gikk med og jeg går nå rundt i blinde. Jeg hadde egentlig tenkt å bestille nye linser når jeg var hjemme hos mammaen min i ferien, men jeg glemte å ta med meg linseembalasjen så slik ble det desverre ikke, og i og med at jeg også presterte å glemme igjen mobilladeren min i Florø så har jeg ikke hatt noen mulighet til å ringe mamma og fikse nye linser til nå. Hun sa at hun skulle sende meg mobilladeren på søndag, men det skjedde ikke, for da hadde jeg hatt den til nå. Jeg er nødt til å ringe henne fordi lensway-kontoen er oppretta i hennes navn, så jeg har ikke mulighet til å bestille linser til meg selv på egenhånd. Jeg fikk heller ikke gratulert mamma med bursdagen hennes som var i går. Det var nitrist! Jeg hadde jo til og med avtalt med de jeg jobba sammen med i Firdaposten at mamma skulle komme i avisa på bursdagen sin, men jeg fikk ikke ringt dem og avtalt hva som skulle stå. Hvis du lurer, så sitter jeg nå med huet bokstavelig talt klistra til skjermen, for å kunne se at jeg skriver riktig. Å herre min hatt... hvorfor tok jeg ikke bare et selvportrett til den der forfallsutstillinga, for det hadde passa seg.

Lene, du må lære deg å passe på deg selv! Blæ.

Peace out!