Take two, og slitsomme tanker.

Dette er offisielt andre gang jeg prøver å legge snusen på hylla. Nå mener jeg ikke at jeg skal bokstavelig talt legge snusen oppå hylla mi, da jeg som oftest legger den på nattbordet, til alles beskuelse. De fleste synes jeg er ganske ekkel, men jeg synes det er interesssant å se haugen vokse for hver uke som går. Anyway, det jeg vil sette fokus på er at dette er andre gang jeg prøver å slutte, og den første gangen klarte jeg å holde meg borte fra snus i tre måneder. Jeg håper og tror at two is the lucky number, og bare kliner til nå. Jeg trenger å spare penger, og jeg trenger at tannkjøttet mitt ikke departer tenna mine så jeg ser ut som jaws før jeg er 30. Jeg trenger tannkjøtt. Derfor er dette det viktigste jeg skal klare nå før jul, til og med viktigere enn eksamen, for jeg mister ikke tannkjøttet om jeg stryker. Hadde vært kos å klare eksamen, though.

Tankene mine dreper meg for tiden. Jeg veit ikke hva jeg vil. Og hvis jeg ikke veit hva jeg vil, hvordan vet jeg da om det jeg ikke vil kanskje er noe jeg burde ville. Jeg tenker alt for mye, jeg tenker alt for i dybden. Jeg klarer ikke å sove om nettene fordi jeg tenker så intenst og mye på alt som går ann å tenke på. Jeg tenker spesielt mye på meg selv, på hvordan jeg har det. Er det livet jeg lever det livet jeg ønsker å se tilbake på om 20 år, med en kopp kakao i hånden og et smil om munnen? Er det dette jeg ønsker å fortelle barnebarna mine (hvis jeg noensinne får noe avkom?) Nei, jeg tror ikke det er det. Jeg hadde mye større planer enn dette her. Jeg skal erobre verden, skal jeg. Jeg og tankene mine skal skylle over verden som en gedigen palett full av grønnmaling. Og verden skal blendes i denne grønne, nydelige fargen som er meg. Mhm. Det er sånn fremtiden blir! Det var forresten ikke meningen at dette innlegget her skulle ha noen som helst slags logisk betydning. Dette er tanker inn i skriftboks. Intet annet.

Jeg vil ikke virke helt obsessed, men jeg tenker på en person veldig store deler av dagen, uten at jeg selv ønsker det. Hva er vitsen... PS: Pianomusikk er balsam for sjelen denne måneden. Uten tvil!